Skrevet av Frank HesjedalDet er hektisk aktivitet på Preus museum når en stor gruppe elever fra Holtan ungdomsskole i Horten henger opp sine bilder på veggene. Det diskuteres, det pekes. Det er entusiasme, det er ungdommelig glede og stolthet. På veggene henger ungdommens uttrykk, ungdommens språk. Blant elevene står Eivind Lentz. Det vil si, han står ikke mye i ro. Han er rundt og overalt. Han diskuterer med elevene. Han prater litt med staben på Preus museum. Han er stolt og like entusiastisk som elevene.
Arkitekten bak prosjektet
Eivind Lentz er kunstfotograf og arkitekten bak prosjektet Se(e) me(g), et prosjekt han har jobbet med siden 2005. I regi av Den kulturelle skolesekken har åttendeklassinger i Horten, Sandefjord, Hof og Oslo sammen med Lentz diskutert kunst og fotografi, begrepet visuell kommunikasjon, personlige uttrykk, opphavsrett til eget og andres materiale og fotografiets etiske grenser for privat og offentlig sfære i lys av ny teknologi. Så har elevene fått i oppgave å fotografere hverdagen sin delt inn i kategoriene selvportrett, interesse, mat og hjem. Fotografiene er så samlet inn, tilrettelagt for utstilling og overført til enorme inkjetkopier som med sine 100 m2 nå fyller veggene på Preus museum.
Unik og viktig utstilling
Resultatet er en unik og viktig utstilling som åpner dører til ungdommens visuelle språk. Preus museum skal ha all honnør for at de våger å satse på dette. Det er en utstilling som også åpner dører til en verden vi voksne ikke hører til, og til et språk vi ikke er vokst opp med å bruke. Utstillingen viser hvordan dagens generasjon ungdomskoleelever definerer seg selv og sitt liv, og hvordan de uttrykker seg gjennom den teknologien som er dem mest tilgjengelig, nemlig mobilkameraet. Men utstillingen er mer enn bare en døråpner. Direktør på museet Ingrid Nilsson forklarer:
- Dette prosjektet reiser en rekke viktige spørsmål, blant annet rundt etikk og moral. Dette er en dialog som museet vil være med på. Det handler blant annet om å se og tolke bilder, og vi ønsker å være et redskap for nettopp dette. Samtidig kan denne utstillingen sees i en større sammenheng. Om ti år er dette et viktig etnologisk, kulturhistorisk og fotohistorisk dokument.
Bildevett
Se(e) me(g) handler om bildevett, om bevisstgjøring rundt det å ta bilder og bruken av dem. Med mobilkamera følger muligheter og konsekvenser. Tilgjengeligheten og distribusjonen av private bilder øker. I dag går så å si alle ungdommer med et mobilkamera i lommen. I forkant av utstillingen har elevene tilbrakt minst 3 timer med Eivind Lentz, hvor de har fått kjennskap til prosesser i arbeid med billedkunst og fotografi, og hvor de har gjennomgått en del problemstillinger i forhold til fotografering, visuell kommunikasjon, identitet, etikk, jus og nettvett. Deretter har de fotografert med mobiltelefon ut fra 4 forhåndsdefinerte kategorier: selvportrett, interesse, mat og hjem.
- De blir oppfordret til å være kreative, men samtidig tenke på konsekvensene av det de velger å vise. Viktige spørsmål som elevene må ta stilling til er: Hvis jeg tar et bilde av deg, er det mitt eller ditt bilde? Hvem har rettighetene til bildene? Hva er forskjellen på et bilde av deg selv og selvbildet ditt?
Utvikling hos ungdommen
Siden Eivind Lentz startet opp med dette prosjektet for 5 år siden har han sett en stor utvikling hos elevene, samtidig som han selv har forandret syn på ungdommenes bruk av det visuelle uttrykket.
- Budbringeren er utvilsomt blitt bedre, blant annet når det gjelder den tekniske kunnskapen. Ungdommen er også blitt mer bevisst på hvordan de bruker bilder. Når jeg startet med Se(e) me(g) for fem år siden var det selve prosjektet som hadde mye å lære bort. Nå er det motsatt.
Lentz forteller til foto.no at han føler han har ett kall i livet. Det er å lære mer om og å gi et innblikk i ungdommens språk et språk som i stor grad er visuelt.
- Jeg forsøker å forstå ungdomskulturen på deres premisser. De prater med bilder, mens vi voksne bruker ord. Voksne er innvandrere i en verden av visuell språkbruk, mens ungdommene er de innfødte. Dette er et helt nytt språk som vi må forholde oss til, men som dessverre mange ikke forholder seg til. Derfor håper jeg også dette blir en utstilling som blir godt besøkt av de voksne.
Lentz mener også at mange er alt for opptatt av farene forbundet med ungdommens bruk av bilder. Det var han også når han startet med Se(e) me(g)-prosjektet. Nå ser han ikke farene på samme måte lenger, men fokuserer heller på mulighetene.
Oslo, Norge (1997-2000)
Noen av Lentzs egne prosjekter har også fått plass på Preus museum. I et bombardement av visuelle inntrykk signert ungdommen, er det fornuftig å gi plass til noe som bryter med dette, men som likevel holder seg innenfor noe av den samme tematikken.
Et av disse prosjektene er Oslo, Norge (1997-2000), som ser på kameraovervåkning av det offentlige rom i Oslo.
- For å gjennomføre dette prosjektet måtte jeg sikkerhetsklareres. Med klareringen fikk jeg tilgang til vaktrom/sikkerhetsområder i forskjellige regjeringsbygg, t-bane, shoppingsentre, banker, postkontorer, gater osv.
Intensjon med prosjektet var å fremskaffe et generelt inntrykk av en by fragmentert i tid og undersøke grensene mellom det private og det offentlige i lys av dagens lovverk for kamera-overvåkning. Bildene viser helt vanlige folk i et visuelt landskap i hurtig utvikling: et landskap der antall kameraer vokser og selve kameraene blir mindre og mindre, nesten usynlige.
Se(e) me(g) henger på Preus museum frem til 30. mai i år.
Arkitekten bak prosjektet
Eivind Lentz er kunstfotograf og arkitekten bak prosjektet Se(e) me(g), et prosjekt han har jobbet med siden 2005. I regi av Den kulturelle skolesekken har åttendeklassinger i Horten, Sandefjord, Hof og Oslo sammen med Lentz diskutert kunst og fotografi, begrepet visuell kommunikasjon, personlige uttrykk, opphavsrett til eget og andres materiale og fotografiets etiske grenser for privat og offentlig sfære i lys av ny teknologi. Så har elevene fått i oppgave å fotografere hverdagen sin delt inn i kategoriene selvportrett, interesse, mat og hjem. Fotografiene er så samlet inn, tilrettelagt for utstilling og overført til enorme inkjetkopier som med sine 100 m2 nå fyller veggene på Preus museum.
Unik og viktig utstilling
Resultatet er en unik og viktig utstilling som åpner dører til ungdommens visuelle språk. Preus museum skal ha all honnør for at de våger å satse på dette. Det er en utstilling som også åpner dører til en verden vi voksne ikke hører til, og til et språk vi ikke er vokst opp med å bruke. Utstillingen viser hvordan dagens generasjon ungdomskoleelever definerer seg selv og sitt liv, og hvordan de uttrykker seg gjennom den teknologien som er dem mest tilgjengelig, nemlig mobilkameraet. Men utstillingen er mer enn bare en døråpner. Direktør på museet Ingrid Nilsson forklarer:
- Dette prosjektet reiser en rekke viktige spørsmål, blant annet rundt etikk og moral. Dette er en dialog som museet vil være med på. Det handler blant annet om å se og tolke bilder, og vi ønsker å være et redskap for nettopp dette. Samtidig kan denne utstillingen sees i en større sammenheng. Om ti år er dette et viktig etnologisk, kulturhistorisk og fotohistorisk dokument.
Bildevett
Se(e) me(g) handler om bildevett, om bevisstgjøring rundt det å ta bilder og bruken av dem. Med mobilkamera følger muligheter og konsekvenser. Tilgjengeligheten og distribusjonen av private bilder øker. I dag går så å si alle ungdommer med et mobilkamera i lommen. I forkant av utstillingen har elevene tilbrakt minst 3 timer med Eivind Lentz, hvor de har fått kjennskap til prosesser i arbeid med billedkunst og fotografi, og hvor de har gjennomgått en del problemstillinger i forhold til fotografering, visuell kommunikasjon, identitet, etikk, jus og nettvett. Deretter har de fotografert med mobiltelefon ut fra 4 forhåndsdefinerte kategorier: selvportrett, interesse, mat og hjem.
- De blir oppfordret til å være kreative, men samtidig tenke på konsekvensene av det de velger å vise. Viktige spørsmål som elevene må ta stilling til er: Hvis jeg tar et bilde av deg, er det mitt eller ditt bilde? Hvem har rettighetene til bildene? Hva er forskjellen på et bilde av deg selv og selvbildet ditt?
Utvikling hos ungdommen
Siden Eivind Lentz startet opp med dette prosjektet for 5 år siden har han sett en stor utvikling hos elevene, samtidig som han selv har forandret syn på ungdommenes bruk av det visuelle uttrykket.
- Budbringeren er utvilsomt blitt bedre, blant annet når det gjelder den tekniske kunnskapen. Ungdommen er også blitt mer bevisst på hvordan de bruker bilder. Når jeg startet med Se(e) me(g) for fem år siden var det selve prosjektet som hadde mye å lære bort. Nå er det motsatt.
Lentz forteller til foto.no at han føler han har ett kall i livet. Det er å lære mer om og å gi et innblikk i ungdommens språk et språk som i stor grad er visuelt.
- Jeg forsøker å forstå ungdomskulturen på deres premisser. De prater med bilder, mens vi voksne bruker ord. Voksne er innvandrere i en verden av visuell språkbruk, mens ungdommene er de innfødte. Dette er et helt nytt språk som vi må forholde oss til, men som dessverre mange ikke forholder seg til. Derfor håper jeg også dette blir en utstilling som blir godt besøkt av de voksne.
Lentz mener også at mange er alt for opptatt av farene forbundet med ungdommens bruk av bilder. Det var han også når han startet med Se(e) me(g)-prosjektet. Nå ser han ikke farene på samme måte lenger, men fokuserer heller på mulighetene.
Oslo, Norge (1997-2000)
Noen av Lentzs egne prosjekter har også fått plass på Preus museum. I et bombardement av visuelle inntrykk signert ungdommen, er det fornuftig å gi plass til noe som bryter med dette, men som likevel holder seg innenfor noe av den samme tematikken.
Et av disse prosjektene er Oslo, Norge (1997-2000), som ser på kameraovervåkning av det offentlige rom i Oslo.
- For å gjennomføre dette prosjektet måtte jeg sikkerhetsklareres. Med klareringen fikk jeg tilgang til vaktrom/sikkerhetsområder i forskjellige regjeringsbygg, t-bane, shoppingsentre, banker, postkontorer, gater osv.
Intensjon med prosjektet var å fremskaffe et generelt inntrykk av en by fragmentert i tid og undersøke grensene mellom det private og det offentlige i lys av dagens lovverk for kamera-overvåkning. Bildene viser helt vanlige folk i et visuelt landskap i hurtig utvikling: et landskap der antall kameraer vokser og selve kameraene blir mindre og mindre, nesten usynlige.
Se(e) me(g) henger på Preus museum frem til 30. mai i år.
Eivind Lentz sammen med elevene fra Holtan ungdomsskole i Horten
Frank Hesjedal
Eivind Lentz
Frank Hesjedal
Direktør på Preus museum Ingrid Nilsson
Frank Hesjedal
Frank Hesjedal
Elevene har hengt bildene sine opp på veggen. Disse er nå blii byttet ut med innrammede bilder.
Frank Hesjedal
Frank Hesjedal
Direktør Ingrid Nilsson og konservator Hanne Holm-Johnsen diskuterer hvor Eivind Lentz' bilder skal henge.
Frank Hesjedal
Se(e) me(g), Eivind Lentz, 2005-2009