Skrevet av Frank HesjedalDet var Liohns serie fra jordskjelvet i Haiti som gikk av med seieren i konkurransen. Liohn reiste til Haiti for å filme for en brasiliansk tv-stasjon. Samtidig gjorde han en del reportasjefoto. Målet med fotograferingen var å forsøke å fange følelsene i den vanskelige situasjonen.
- Jeg bestemte meg for å fotografere i sentrum i Port-au-Prince. Det var der folk ikke fikk den hjelp de trengte. Jeg ville være i nærheten av de som var alene, de som hadde mistet alt de hadde. Til tross for at en rekke hjelpeorganisasjoner var på plass, trengte de fleste hjelp, forteller Liohn til foto.no.
Flere steder opplevde han at leger gikk arbeidsledige fordi feltsykehusene var plassert alt for langt unna de menneskene som trengte hjelp.
- Jeg jobbet nesten to dager med noen leger fra USA. De var helt desperat etter å få pasienter de kunne hjelpe. Og dette var på et sted hvor 300.000 mennesker ble drept på bare noen sekunder.
Glad for anerkjennelsen
André Liohn forteller at han er glad for denne prisen. Det var første gang han forsøkte seg i en internasjonal konkurranse. Tidligere har han deltatt i norske Årets Bilde med bilder fra Somalia og Tsjernobyl, hvor han ikke nådde opp.
- I utgangspunktet er jeg skeptisk til slike konkurranser. Jeg synes det er for mange av dem, og flere av dem er ikke seriøse nok. En annen grunn til at jeg er skeptisk er at mange fotografer bruker konkurranser som en viktig eller kanskje den eneste kanalen til å promotere seg selv.
For Liohn er det viktig å være engasjert og disiplinert. Men det aller viktigste er å være ærlig med seg selv og ovenfor det man fotograferer.
- Hvis man klarer det, tror jeg man klarer seg ok. Hvis man vil fotografere med personlighet, må man ta saken personlig.
Fotografyrket bare en drøm
Det var ikke meningen at Liohn skulle bli fotograf. Han er opprinnelig fra en voldelig bydel i byen Botucatu i Brasil. De som er vokst opp der hvor han kommer fra, blir enten rusavhengige eller prostituerte eller de dør i ung alder.
- Fra min barndom er det bare jeg og to til som lever i dag. De konfliktene jeg så i oppveksten, er de samme konflikter som jeg vil fotografere. Det er det som er viktig for meg. Priser er ikke viktige, og de skal ikke være et middel for å oppnå noe. De skal heller ikke være et mål.
André Liohn har ikke jobbet mange årene som fotograf. Først i 2007 bestemte han seg for å satse på yrket. Da hadde han allerede bodd i Norge siden 1998. Han hadde jobbet på en Steiner-institusjon i Trondheim og som markedssjef etter at han tok utdannelse ved BI. Å jobbe med foto så han bare på som en drøm.
- Da jeg bestemte meg for å satse på fotoyrket i 2007, ville jeg ikke vente med å komme i gang. Jeg ville ikke bruke åresvis på å etablere meg. Derfor droppet jeg blant annet skole. I et lite land som Norge blir det fotografiske uttrykket fort homogent når mange velger den samme veien for å bli fotografer. Folk tenker likt og gjør det samme. Når man velger å være selvlært fotograf har man et stort ansvar for å utvikle sitt eget fotografiske uttrykk.
Aftenposten
Liohn er takknemlig ovenfor redaktørene i Aftenposten som trykket serien fra Haiti, til tross for at det allerede var en gammel sak. Han mener redaktørene så at serien hans viste sider av katastrofen som ikke var kommet godt nok frem.
- Det er viktig å bruke god tid på å lage enkelte bildereportasjer, men det er også viktig at redaktører aksepterer dette.
André Liohn leverer bilder til blant annet Der Spiegel, the Guardian og A-magasinet. Han er også fast ansatt i en brasiliansk tv-stasjon som kameramann.
Artikkel og multimediepresentasjon i Aftenposten
- Jeg bestemte meg for å fotografere i sentrum i Port-au-Prince. Det var der folk ikke fikk den hjelp de trengte. Jeg ville være i nærheten av de som var alene, de som hadde mistet alt de hadde. Til tross for at en rekke hjelpeorganisasjoner var på plass, trengte de fleste hjelp, forteller Liohn til foto.no.
Flere steder opplevde han at leger gikk arbeidsledige fordi feltsykehusene var plassert alt for langt unna de menneskene som trengte hjelp.
- Jeg jobbet nesten to dager med noen leger fra USA. De var helt desperat etter å få pasienter de kunne hjelpe. Og dette var på et sted hvor 300.000 mennesker ble drept på bare noen sekunder.
Glad for anerkjennelsen
André Liohn forteller at han er glad for denne prisen. Det var første gang han forsøkte seg i en internasjonal konkurranse. Tidligere har han deltatt i norske Årets Bilde med bilder fra Somalia og Tsjernobyl, hvor han ikke nådde opp.
- I utgangspunktet er jeg skeptisk til slike konkurranser. Jeg synes det er for mange av dem, og flere av dem er ikke seriøse nok. En annen grunn til at jeg er skeptisk er at mange fotografer bruker konkurranser som en viktig eller kanskje den eneste kanalen til å promotere seg selv.
For Liohn er det viktig å være engasjert og disiplinert. Men det aller viktigste er å være ærlig med seg selv og ovenfor det man fotograferer.
- Hvis man klarer det, tror jeg man klarer seg ok. Hvis man vil fotografere med personlighet, må man ta saken personlig.
Fotografyrket bare en drøm
Det var ikke meningen at Liohn skulle bli fotograf. Han er opprinnelig fra en voldelig bydel i byen Botucatu i Brasil. De som er vokst opp der hvor han kommer fra, blir enten rusavhengige eller prostituerte eller de dør i ung alder.
- Fra min barndom er det bare jeg og to til som lever i dag. De konfliktene jeg så i oppveksten, er de samme konflikter som jeg vil fotografere. Det er det som er viktig for meg. Priser er ikke viktige, og de skal ikke være et middel for å oppnå noe. De skal heller ikke være et mål.
André Liohn har ikke jobbet mange årene som fotograf. Først i 2007 bestemte han seg for å satse på yrket. Da hadde han allerede bodd i Norge siden 1998. Han hadde jobbet på en Steiner-institusjon i Trondheim og som markedssjef etter at han tok utdannelse ved BI. Å jobbe med foto så han bare på som en drøm.
- Da jeg bestemte meg for å satse på fotoyrket i 2007, ville jeg ikke vente med å komme i gang. Jeg ville ikke bruke åresvis på å etablere meg. Derfor droppet jeg blant annet skole. I et lite land som Norge blir det fotografiske uttrykket fort homogent når mange velger den samme veien for å bli fotografer. Folk tenker likt og gjør det samme. Når man velger å være selvlært fotograf har man et stort ansvar for å utvikle sitt eget fotografiske uttrykk.
Aftenposten
Liohn er takknemlig ovenfor redaktørene i Aftenposten som trykket serien fra Haiti, til tross for at det allerede var en gammel sak. Han mener redaktørene så at serien hans viste sider av katastrofen som ikke var kommet godt nok frem.
- Det er viktig å bruke god tid på å lage enkelte bildereportasjer, men det er også viktig at redaktører aksepterer dette.
André Liohn leverer bilder til blant annet Der Spiegel, the Guardian og A-magasinet. Han er også fast ansatt i en brasiliansk tv-stasjon som kameramann.
Artikkel og multimediepresentasjon i Aftenposten
André Liohn
André Liohn
André Liohn