Fotoskolen i Arles, École Nationale Supérieure de la Photographie (ENSP) er et ektefødt barn av fotofestivalen. Det hele startet med en Ansel Adams workshop som en av grunnleggerne av fotofestivalen Lucien Clergue fikk i stand, og derfra vokste tanken og behovet for en kunstfaglig fotografisk utdanning. Festivalen hadde fra 1969 vært en viktig og voksende arena både for fotografi innen den humanistiske tradisjonen, men også for fotografiet som egen kunstform. Fotografiet var heller ikke i Frankrike akseptert av kunstnerne som noe annet enn fritidsaktivitet, i hvert fall ikke som kunst. I dag kunne en av lærerne ved skolen Christian Milovanoff konstantere at i det Franske kunstbladet Des Artes liste over de 150 viktigste franske kunstnerne var det mange fotografer å finne.
Dusseldorf og Helsinki
I fotoverdenen har skolene i Dusseldorf og Helsinki etablert seg som sterke merkevarer, med et bildespråk som kan være lett å kjenne igjen. Har skolen i Arles klart noe tilsvarende, og finnes det egentlig en egen fransk skole? Flere debatter gikk rundt dette temaet. Skolen i Arles dyrker ikke et spesielt bildespråk, men lar studentene finne sitt eget, noe utstillingene med de tidligere studentene gjenspeiler.
- Jeg sa til en venn at jeg ikke ville vært ung finsk fotostudent i dag. Merkevaren har blitt for sterk, og den stenger veien for unge studenter som må fylle skoene etter andre, mener tidligere lærer ved ENSP Arnaud Claass.
Flere av lærerne tilknyttet skolen mente at det er viktig å få impulser fra alle hjørner og ikke dyrke en slags nasjonal egenart eller samme bildespråk. Flere sa at litteraturen kanskje er det som har satte mest preg på den fotografiske retningen ved ENSP.
Mitterrand prosjekter
Skolen i Arles fikk drahjelp av den franske presidenten Francois Mitterrand som brukte mye penger på kulturprosjekter, det ble et lite prosjekt blant hans store kulturprosjekter som å renovere Louvre og bygge nytt operahus. Skolen fikk frie tøyler til å forme sitt eget pedagogiske opplegg, og ble ikke holdt så nøye oppsyn med som de journalistiske skolene.
- Jeg tror skolen hjalp fotografiet til å bli akseptert som kunstform, mener skolens første rektor Alain Desvergnes.
Siden 1982 har 467 studenter tatt den treårige utdannelsen ved ENSP, og 25 av disse stiller ut prosjekter på festivalen. Skolens grunnleggere og lærere er også representert gjennom utstillingene til Alain Desvergnes, Arnaud Claass og Christian Milovanoff. Årets avgangsstudenter er også representert i en litt mindre skala. De tidligere elevene har alle fått et betydelig rom hver, der alle får presentert et eller to prosjekter. Alle utstillingene i Arles står til 23. september.
Grégoire Alexandre
Gregoire Alexandre gikk ut fra ENSP i 1995, bor og jobber i Paris, på oppdrag med reklame og for magasiner. Han har en sterk signatur, en unik evne til å gi betrakteren en følelse av øyeblikket. Han skaper magi ved å leke med optiske illusjoner og tredimensjonalitet, og klarer å puste liv i de mest uvalige objekter. Han liker å bruke rommet, studioet og de fotografisk relaterte tingene han finner der, som selv blir en hovedperson i bildene. Å bytte ut 10 fotoparaplyer med vanlige fargerike paraplyer, eller la modellen stikke hodet inn og forsvinne i en lysende softboks.
- Jeg ønsker å gå bak og ved hjelp av lyset sette objektene ut av sin opprinnelige mening, sa Grégoire Alexandre.
Utstillingen er satt sammen av bilder fra ulike oppdrag, som forteller om hans sterke egenart som ikke forsvinner i møtet med oppdragsgivere. Han jobber oftest med store rigg der mange er involvert. Selv om han jobber kontrollert liker han at ting ikke alltid går som planlagt, som en jobb der svart maling, studio og modell førte til litt uventede og bedre resultater.
- Jeg liker å konstruere arbeidet mitt i studioet, og å jobbe med ting der vi mister opplevelsen av tid og rom, fortalte Grégoire Alexandre.
Vincent Fournier
Vincent Founier gikk ut fra ENSP i 1997, bor og jobber i Paris. Han er fotografen som elsker maskiner som kan fly, snakke eller observere, som romfartøy, roboter eller radarer. Han utforsker menneskenes relasjoner og trang til å bevege seg mot det syntetiske og ukjente rom. Bildene er iscenesatt, og har ofte et litt surrealistisk preg over seg, som der roboten noen ganger ser mer levende ut enn menneskene, i deres forsøk på å ta inn det konstruerte i livene sine. I Space Projekt fanger han det litt merkelige ensomme og monumentale rundt romfart, ensom mann lukket inne i en romdrakt, i tomme naturlandskap eller i kalde kliniske romfartsstasjoner.
Han har jobbet med disse prosjektene over flere år, brukt lang til på å få adgang til mange av stedene han har fotografert. Til Space Projekt var han blant annet på den internasjonale romfartsskolen i Kazakhstan, Kennedy space Center i USA, Guiana Space Center i Fransk Guiana, og på Yuri Gagarin Cosmonaut Training Center i Russland. Til robotserien The man machine dro han til robotforskere i Japan og Spania. Han bruker storformat og bildene er imponerende presenter både i størrelse og teknisk overlegenhet.
Andre tidligere studenter
Aurore Valade gikk ut fra ENSP i 2005, bor og jobber i Frankrike og Italia. Jobber med iscenesettelser, og konstruerer bildene etter malerkunstens klassiske prinsipper. Hun lager spennende fotomontasjer der historien er bygget rundt modellens liv og fortelling.
Jean-Christophre Béchet var ferdig med utdannelsen i 1988 og bor også i Paris. Han er helt siden skoledagene hatt en fasinasjon og dragning mot USA, og har dratt 17 ganger for å fotografere. Bildene på utstillingen i Arles er satt sammen av bilder både fra Frankrike og USA. Bruker filmen som ramme i bildene som en hyllest til Kodak, til en tid som er forbi, og han har også lett etter sporene i Rockchester, Kodaks hjemby.
Dusseldorf og Helsinki
I fotoverdenen har skolene i Dusseldorf og Helsinki etablert seg som sterke merkevarer, med et bildespråk som kan være lett å kjenne igjen. Har skolen i Arles klart noe tilsvarende, og finnes det egentlig en egen fransk skole? Flere debatter gikk rundt dette temaet. Skolen i Arles dyrker ikke et spesielt bildespråk, men lar studentene finne sitt eget, noe utstillingene med de tidligere studentene gjenspeiler.
- Jeg sa til en venn at jeg ikke ville vært ung finsk fotostudent i dag. Merkevaren har blitt for sterk, og den stenger veien for unge studenter som må fylle skoene etter andre, mener tidligere lærer ved ENSP Arnaud Claass.
Flere av lærerne tilknyttet skolen mente at det er viktig å få impulser fra alle hjørner og ikke dyrke en slags nasjonal egenart eller samme bildespråk. Flere sa at litteraturen kanskje er det som har satte mest preg på den fotografiske retningen ved ENSP.
Mitterrand prosjekter
Skolen i Arles fikk drahjelp av den franske presidenten Francois Mitterrand som brukte mye penger på kulturprosjekter, det ble et lite prosjekt blant hans store kulturprosjekter som å renovere Louvre og bygge nytt operahus. Skolen fikk frie tøyler til å forme sitt eget pedagogiske opplegg, og ble ikke holdt så nøye oppsyn med som de journalistiske skolene.
- Jeg tror skolen hjalp fotografiet til å bli akseptert som kunstform, mener skolens første rektor Alain Desvergnes.
Siden 1982 har 467 studenter tatt den treårige utdannelsen ved ENSP, og 25 av disse stiller ut prosjekter på festivalen. Skolens grunnleggere og lærere er også representert gjennom utstillingene til Alain Desvergnes, Arnaud Claass og Christian Milovanoff. Årets avgangsstudenter er også representert i en litt mindre skala. De tidligere elevene har alle fått et betydelig rom hver, der alle får presentert et eller to prosjekter. Alle utstillingene i Arles står til 23. september.
Grégoire Alexandre
Gregoire Alexandre gikk ut fra ENSP i 1995, bor og jobber i Paris, på oppdrag med reklame og for magasiner. Han har en sterk signatur, en unik evne til å gi betrakteren en følelse av øyeblikket. Han skaper magi ved å leke med optiske illusjoner og tredimensjonalitet, og klarer å puste liv i de mest uvalige objekter. Han liker å bruke rommet, studioet og de fotografisk relaterte tingene han finner der, som selv blir en hovedperson i bildene. Å bytte ut 10 fotoparaplyer med vanlige fargerike paraplyer, eller la modellen stikke hodet inn og forsvinne i en lysende softboks.
- Jeg ønsker å gå bak og ved hjelp av lyset sette objektene ut av sin opprinnelige mening, sa Grégoire Alexandre.
Utstillingen er satt sammen av bilder fra ulike oppdrag, som forteller om hans sterke egenart som ikke forsvinner i møtet med oppdragsgivere. Han jobber oftest med store rigg der mange er involvert. Selv om han jobber kontrollert liker han at ting ikke alltid går som planlagt, som en jobb der svart maling, studio og modell førte til litt uventede og bedre resultater.
- Jeg liker å konstruere arbeidet mitt i studioet, og å jobbe med ting der vi mister opplevelsen av tid og rom, fortalte Grégoire Alexandre.
Vincent Fournier
Vincent Founier gikk ut fra ENSP i 1997, bor og jobber i Paris. Han er fotografen som elsker maskiner som kan fly, snakke eller observere, som romfartøy, roboter eller radarer. Han utforsker menneskenes relasjoner og trang til å bevege seg mot det syntetiske og ukjente rom. Bildene er iscenesatt, og har ofte et litt surrealistisk preg over seg, som der roboten noen ganger ser mer levende ut enn menneskene, i deres forsøk på å ta inn det konstruerte i livene sine. I Space Projekt fanger han det litt merkelige ensomme og monumentale rundt romfart, ensom mann lukket inne i en romdrakt, i tomme naturlandskap eller i kalde kliniske romfartsstasjoner.
Han har jobbet med disse prosjektene over flere år, brukt lang til på å få adgang til mange av stedene han har fotografert. Til Space Projekt var han blant annet på den internasjonale romfartsskolen i Kazakhstan, Kennedy space Center i USA, Guiana Space Center i Fransk Guiana, og på Yuri Gagarin Cosmonaut Training Center i Russland. Til robotserien The man machine dro han til robotforskere i Japan og Spania. Han bruker storformat og bildene er imponerende presenter både i størrelse og teknisk overlegenhet.
Andre tidligere studenter
Aurore Valade gikk ut fra ENSP i 2005, bor og jobber i Frankrike og Italia. Jobber med iscenesettelser, og konstruerer bildene etter malerkunstens klassiske prinsipper. Hun lager spennende fotomontasjer der historien er bygget rundt modellens liv og fortelling.
Jean-Christophre Béchet var ferdig med utdannelsen i 1988 og bor også i Paris. Han er helt siden skoledagene hatt en fasinasjon og dragning mot USA, og har dratt 17 ganger for å fotografere. Bildene på utstillingen i Arles er satt sammen av bilder både fra Frankrike og USA. Bruker filmen som ramme i bildene som en hyllest til Kodak, til en tid som er forbi, og han har også lett etter sporene i Rockchester, Kodaks hjemby.
Solfrid Sande
Gregoire Alexandre forteller om ideene bak mange av bildene på utstillingen.
Gregoire Alexandre
Kobbertråd er skulpturert rundt modellen. Jeg ville leke med subjektet og dybde. Ideen var å vise visse elementer av kroppen å skape en illusjon av dybde, fortalte Gregoire Alexandre
Gregoire Alexandre
Han bruker studioet og rommet til å skape nyskapende og overraskende bilder.
Solfrid Sande
Bilder fra en reklamejobb. Det ser ut som de skal falle, men blir holdt i en tråd. Vi ville vise respekt for objektene og få dem frem, sier Gregoir Alexandre.