Det ligger kanskje langt bak i minnet, men det er der fortsatt. Det er knapt 4 år siden jeg var i denne sjarmerende byen langs sørkysten til England, men lukta sitter fortsatt. Har man vært i Brighton før, vet du hva jeg mener. Ungdommene yrer, hipsterne florerer og kunsten invaderer lufta like mye som duften fra sjøen. Man tror kanskje at de fleste kommer her for å være fri, utforske seksualitet og for å tilbringe late dager ved sjøen i sus og rus. For all del, mange gjør det også, men Brighton (i tillegg) er en fantastisk plass å besøke hvis man er interessert i kunst.
For hvert annet år i begynnelsen av oktober, arrangeres en av de største fotofestivalene i Storbritannia, nemlig Brighton Photo Biennial. Jeg tok turen til festivalen i år, og noen kjente navn som sto på årets liste var blant annet Edmund Clark, Omer Fast, Julian Germain, John Hoppy Hopkins, Jason Larkin, Trevor Paglen, Corienne Silva og Thomson & Craighead. Det var med andre ord nok å glede seg til.
Årets tema var "Agents of Change Photography and the politics of space", hvor det ble utforsket hvordan rom rundt oss er bygd opp og hvordan det blir kontrollert og utfordret ved hjelp av fotografi. Det er det populære magasinet "Photoworks" som står bak produksjonen av festivalen, og i år valgte de også å arrangere den selv. Emma Morris, som er direktør for det engelske bladet, forteller at temaet falt naturlig for dem. I følge Morris prøver festivalen å nå ut til et bredere publikum, ikke bare folk som er spesielt interessert i kunst eller foto. En av utfordringene ved å ha festivalen i Brighton er mangel på lokaler å utstille de forskjellige prosjektene. Dette har blitt løst ved å blant annet sette ut lysbokser rundt omkring i byen med gamle demonstrasjonsbilder fra arkivet til lokalavisa "The Argus". Dermed får de nådd ut til et bredere spekter av publikum, slik at den vanlige mannen i gaten også kan få muligheten til å se kunst uten å nærme seg et eneste galleri.
En annen viktig del av festivalen, som det nesten er umulig å unngå, er "Brighton Photo Fringe". Dette er ikke arrangert gjennom Photoworks, men av andre som også gjerne ville ha arbeidet sitt utstilt. I 2003, da de for første gang arrangerte både Fringe og festivalen, inngikk de to et partnerskap, og har fortsatt samarbeidet til den dag i dag (og i mange år fremover, får vi håpe). Et av styremedlemmene til Brighton Photo Fringe, fotograf Gordon MacDonald forteller at originalt ville de bare ha lokale artister til å vise deres arbeid, men at det etter hvert har blitt til at alle kan bidra. Det vil altså si at vi her hjemme i Norge kan også være med på å stille ut bildene våre, så lenge vi ordner et lokale å vise det på. Dette er en fantastisk mulighet for alle som har en visjon om å ha en egen soloutstilling, eller eventuelt være flere om det hvis det høres litt for skummelt ut. Her gjelder det å være tidlig ute, ettersom de beste stedene går veldig fort, men man kan alltids ta kontakt med Fringe-teamet om hjelp.
Brighton Photo Biennial er definitivt en festival verdt å besøke, så ha det i bakhodet neste gang du planlegger en tur til England i 2014. Hvis du allerede tilfeldigvis har bestilt deg en tur til Brighton i nærmeste fremtid, kan det fortsatt være verdt å ta seg en tur innom galleriet "Fabrica" som ligger midt i hjertet av byen. Her har de utsatt utstillingen til 25. november, og viser fotografier av gateunger i Brasil, fotografert av Julian Germain, Patricia Azevedo og Murilo Godoy.
Et annet navn det kan være verdt å notere seg, er Omer Fast, som hadde den kanskje mest populære utstillingen, med filmen «Five thousand feet is the best». Denne ble vist for første gang i Storbritannia og veksler mellom fiksjon og realitet på en unik måte. En snutt fra filmen kan du finne her: Omer Fast
Under Brighton Photo Biennial er det noe å finne for alle, overalt. Uansett om man er interessert i film, kunst, samfunnsdebatt eller foto kan man spasere inn på de merkeligste steder, snu seg og se en film i bakrommet eller bilder på veggen bak kassadama. Og det beste av alt: det er gratis.
Les mer om festivalen her Brighton Photo Biennial og Brighton Photo Fringe
For hvert annet år i begynnelsen av oktober, arrangeres en av de største fotofestivalene i Storbritannia, nemlig Brighton Photo Biennial. Jeg tok turen til festivalen i år, og noen kjente navn som sto på årets liste var blant annet Edmund Clark, Omer Fast, Julian Germain, John Hoppy Hopkins, Jason Larkin, Trevor Paglen, Corienne Silva og Thomson & Craighead. Det var med andre ord nok å glede seg til.
Årets tema var "Agents of Change Photography and the politics of space", hvor det ble utforsket hvordan rom rundt oss er bygd opp og hvordan det blir kontrollert og utfordret ved hjelp av fotografi. Det er det populære magasinet "Photoworks" som står bak produksjonen av festivalen, og i år valgte de også å arrangere den selv. Emma Morris, som er direktør for det engelske bladet, forteller at temaet falt naturlig for dem. I følge Morris prøver festivalen å nå ut til et bredere publikum, ikke bare folk som er spesielt interessert i kunst eller foto. En av utfordringene ved å ha festivalen i Brighton er mangel på lokaler å utstille de forskjellige prosjektene. Dette har blitt løst ved å blant annet sette ut lysbokser rundt omkring i byen med gamle demonstrasjonsbilder fra arkivet til lokalavisa "The Argus". Dermed får de nådd ut til et bredere spekter av publikum, slik at den vanlige mannen i gaten også kan få muligheten til å se kunst uten å nærme seg et eneste galleri.
En annen viktig del av festivalen, som det nesten er umulig å unngå, er "Brighton Photo Fringe". Dette er ikke arrangert gjennom Photoworks, men av andre som også gjerne ville ha arbeidet sitt utstilt. I 2003, da de for første gang arrangerte både Fringe og festivalen, inngikk de to et partnerskap, og har fortsatt samarbeidet til den dag i dag (og i mange år fremover, får vi håpe). Et av styremedlemmene til Brighton Photo Fringe, fotograf Gordon MacDonald forteller at originalt ville de bare ha lokale artister til å vise deres arbeid, men at det etter hvert har blitt til at alle kan bidra. Det vil altså si at vi her hjemme i Norge kan også være med på å stille ut bildene våre, så lenge vi ordner et lokale å vise det på. Dette er en fantastisk mulighet for alle som har en visjon om å ha en egen soloutstilling, eller eventuelt være flere om det hvis det høres litt for skummelt ut. Her gjelder det å være tidlig ute, ettersom de beste stedene går veldig fort, men man kan alltids ta kontakt med Fringe-teamet om hjelp.
Brighton Photo Biennial er definitivt en festival verdt å besøke, så ha det i bakhodet neste gang du planlegger en tur til England i 2014. Hvis du allerede tilfeldigvis har bestilt deg en tur til Brighton i nærmeste fremtid, kan det fortsatt være verdt å ta seg en tur innom galleriet "Fabrica" som ligger midt i hjertet av byen. Her har de utsatt utstillingen til 25. november, og viser fotografier av gateunger i Brasil, fotografert av Julian Germain, Patricia Azevedo og Murilo Godoy.
Et annet navn det kan være verdt å notere seg, er Omer Fast, som hadde den kanskje mest populære utstillingen, med filmen «Five thousand feet is the best». Denne ble vist for første gang i Storbritannia og veksler mellom fiksjon og realitet på en unik måte. En snutt fra filmen kan du finne her: Omer Fast
Under Brighton Photo Biennial er det noe å finne for alle, overalt. Uansett om man er interessert i film, kunst, samfunnsdebatt eller foto kan man spasere inn på de merkeligste steder, snu seg og se en film i bakrommet eller bilder på veggen bak kassadama. Og det beste av alt: det er gratis.
Les mer om festivalen her Brighton Photo Biennial og Brighton Photo Fringe
Yonn Thomas
Omer Fast, from 5000 Feet is the Best, digital film, 30 minute loop, still by Yonn Thomas, 2011. Courtesy of the artist, Arratia, Beer, Berlin, and gb agency, Paris, © Omer Fast
The Argus
The Argus Archives, Anti-nuclear protestors block the road by lying down, holding up traffic until police were able to remove them, London Road, 1982. © The Argus
Thomson & Craighead
Thomson & Craighead, stills from October, two-channel installation, 2012. Commissioned by Photoworks © Thomson & Craighead
Yonn Thomas
Omer Fast, 5000 Feet is the Best, digital film, 30 minute loop, still by Yonn Thomas, 2011. Courtesy of the artist, Arratia, Beer, Berlin, and gb agency, Paris, © Omer Fast